Fødsel gjennom trengsel

Det virker så brutalt at noe av det vakreste i livet skal være forbundet med smerte og motstand. Når nytt liv kommer til verden følger det så mange andre opplevelser med. For noen kan det til og med true det livet som skal fødes fram. Hvorfor er det slik?

Lærer vi av historien finnes det mange eksempler på nettopp dette, både på individuelt nivå og i større sammenhenger. Mennesker, bevegelse, inititiv, ja også nasjoner, har blitt født gjennom prøvelser, konflikt og trengsel. I mange tilfeller var det som om noe av en annen verden søkte å trenge seg gjennom og inn i det manifesterte og materielle.

Hvor ofte var det ikke et menneske med en overbevisning som våget å stå for noe, selv om det var kontroversielt, som til slutt så gjennombrudd og fødselen av noe nytt? Vi kan trekke fram navn som Galileo Galilei, Christoffer Columbus, John Calvin, Martin Luther, John Hus, William Tyndale og John Knox. I sin samtid var de ikke sett på som helter, men heller som utskudd og irrelevante. Likevel levde de ut fra en hellig overbevisning som formet deres tanker og handlinger. De stod for noe.

Da Guds egen Sønn, Jesus Kristus, ble født inn i verden, ble han også forfulgt og forsøkt drept. Likevel ble hele hans hensikt fullbyrdet og vi har i dag et historisk vitnesbyrd om at Gud er i stand til å føde fram sin vilje i denne verden.

Det er høy tid for å se Guds evige hensikter manifestert i skaperverket. Han har jobbet lidenskapelig for å gjenopprette sitt verk gjennom tusener av år. Hvilken kjærlighet og hvilken overgivelse!

Vi er kalt til å føde fram Guds hensikter på jorden. Han har sagt at han skal gjøre alt nytt igjen. La oss stå på Guds løfter og være utholdende. Det er ikke tid for å gi opp. Ikke tid for å resignere. Nå er det tid for å feste blikket på Gud og se gjennom prøvelser og utfordringer. Vi kan ikke gi opp Guds løfter!

«Heri består de helliges tålmodighet, de som holder fast ved Guds bud og Jesu tro.» (Åp 14:12)