26. april 2024

Loven er gudsfryktens grense

Skriften løfte gudsfrykt opp som et vern for mennesket. Ved gudsfrykt skal vi lære visdom og finne livets vei. Den er som en lærer som peker i riktig retning. Vi kan likevel ikke gå rundt og frykte Gud uten at det har noen praktisk konsekvens. Da er det ikke sann gudsfrykt. Gudsfrykt fører også til at vi setter opp grenser i livet som fører til en annen livsførsel enn om vi ikke har gudsfrykt.

Vi vet at loven ble gitt Guds folk også for at de skulle være et vitnesbyrd for nasjonene. Skriften sier at loven er god, men at den ble en snublesten for syndere og kjødelige mennesker. Den som har gudsfrykt vil finne at loven blir gudsfryktens grensesten. Gjennom gudsfrykt begynner vi altså å få definisjon på livet. Da er vi ikke lenger rotløse. Der det mangler gudsfrykt råder også lovløsheten. Da har mennesker ingen standard å referere til og de blir sin egen lov.

Ærefrykt for Gud leder oss til Hans ord. Da begynner vi ved lovens bokstav og lærer sannheter som de ti bud. Disse handler om å ha Gud som konge i livet og over samfunnet. Når de ti bud ikke er viktige i samfunnet sier vi i konsekvens at gudsfrykten heller ikke er viktig. Dermed kaster vi dem begge på båten.

Vi vet at loven ble for Israel en læremester til Kristus kom. Loven skulle være der kjærlighetens bud starter, før kjærligheten drar oss inn i lovens ånd, den som vil gjøre det gode og ikke ønsker å bryte noen av Guds bud.

Guds veier forkynnes også gjennom loven. Når vi skjønner lovens ånd forstår vi at loven er god. Den er en beskyttelse for oss. Uten gudsfrykt vil vi miste alle grensene i livet og kaos vil oppstå.

Vi trenger å forkynne Guds ord i sin fylde. Loven er god, men en snublesten for syndere. For den som leter etter sannheten er loven en læremester.

Gud er sannelig god og han ønsker oss alle det beste. Han har gitt oss sin lov for samfunnets beskyttelse. Når vi tar oss andre guder faller loven og samfunnet går inn i kaos og lovløshet.

Skriften forteller oss ofte om at vi skal dømmes med rettferdighet. For å ha rettferdige dommer må vi ha lover. Gud er selv underlagt kjærlighetens lov. Han har satt seg selv under den høyeste standard.

Når lovløsheten blir stor kjenner vi fordervelsen i samfunnet. Det blir mye smerte, mange lider og det ender med ødeleggelse.

La oss ikke forakte læremesteren. Når smerten blir stor nok vil nasjonene rope ut. Da skal de gå til Israels Gud og rope ut: Lær oss dine veier! Gudsfrykt er ærefrykt for den sanne Gud. Alle skal en dag bøye seg for Ham.

Visdom i dag er å anerkjenne Gud fordi vitnesbyrdet om hans vesen er så overveldende. Gudsfrykten skal være en evig skatt. Den går ikke ut på dato. Den setter et vern rundt oss.