18. juli 2024

Denne slekt

Det er nok ikke alltid like lett å skulle oversette Skriften fra grunnteksten. Mange avveininger må skje, og det vil nok oppleves som et svik dersom man skal oversette noe på en måte som ikke gir mening i eget sinn. Det er ofte berikende å lese ulike oversettelser, nettopp fordi de som la ned den enorme jobben med å oversette, har ulik forståelse. At noen ord kan ha ganske så mange meninger gjør det ikke noe lettere. Utfordringen er ofte at ved å velge ett ord så skjuler man også alle de andre alternativene. Går man ytterst grundig til verks så finnes det også et par-tre manuskriptfamilier å ta fra. Det vi kan være takknemlig for er at det ikke finnes noe bedre dokumentert verk enn disse Skriftene.

La oss ta en ‘berøer’ på ordet «slekt» og granske det litt dypere. Det har betydning fordi Jesus gjorde noen av sine profetiske utsagn avhengig av hvordan det forstås.

Det gamle testamente er fullt av historie og vi blir kjent med mange generasjoner, eller slektsledd opp igjennom. Det hebraiske ‘dor‘ oversettes slekt, slektledd eller generasjon. Vi ser også at slekter deles opp i ledd, altså med tidsavhengig varighet. En slekt er altså forbundet med sin plassering på tidslinjen, og ikke det samme som en ætt, en stamme eller et folk. 1 Mosebok 15:16 sier for eksempel: «I det fjerde slektledd skal de komme tilbake hit.» 2 Mosebok 17:16 forteller oss at «Herren skal stride mot Amalek fra slekt til slekt.» Selv om ikke ordet slekt nevnes i grunnteksten, ser vi det samme da Herren åpenbarer seg for Moses i 2 Mosebok 34:7 «Han lar miskunn vare i tusen ledd.«

Den generelle forståelsen fra Det gamle testamente er at en slekt er tidsavgrenset, som den slekt av Israels folk som vandret gjennom ødemarken og ikke fikk slippe inn i det lovede land. Ætten gikk videre, men slekten gjorde det ikke.

Når vi går inn i Det nye testamente blir alt gresk. I Matteus første kapittel møter vi begge disse begrepene: ætt og slekt. Matteus 1:1 starter Jesu ættetavle. Da er det greske ordet ‘genesis‘ brukt, noe som er et begrep som går gjennom tid, ikke avgrenset av den. Der finner vi Jesu forfedre, eller ætten han stammer fra. I Matteus 1:17 finner vi det greske ordet ‘genea‘ som her står i flertall, oversatt slektledd. Da oppsummeres denne opptellingen av slektledd fra Abraham til David og videre til Messias. Igjen ser vi at hvert slektledd er avgrenset i tid, ulikt fra en ætt. Når ordet brukes om utstrekning i tid, som i Efeserne 3:5 (tidsaldre), skrives det i flertall. Slår vi opp i en ordbok ser vi at ‘genea‘ i hovdesak oversettes slekt, slektledd eller generasjon. Da handler det om noe som er avgrenset i tid, ja så konkret som en tidsperiode på 30-33 år.

https://www.blueletterbible.org/lexicon/g1074/kjv/tr/0-1/ (Lenke til ordbok – Blue Letter Bible)

Da Jesus satt på Oljeberget, la han frem et budskap som det er vesentlig at vi får tidfestet. Han fortalte disiplene om mye som skulle skje og så ga han en tidsramme for hendelsene i Matteus 24:34. «Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal visselig ikke forgå før alt dette skjer.» (Norsk Bibel, 1988) Her er det greske ‘genea‘ skrevet i entallsform. Markus 13:30 bruker samme ord, også i entall.

Sett i lys av hva Skriften selv viser oss, hva mener Jesus når han sier dette? Er ‘denne slekt‘ selve menneskeheten (rasen), er det et tidsavgrenset ledd i slekten, som fra Abraham til David, eller mener han noe annet? Konklusjonen vil føre til svært ulike tanker om tiden vi selv lever i.

Poenget her er ikke å konkludere, men å gi en oppmuntring til å ta på alvor Skriftens egne premisser som grunnlag for hvordan vi leser og forstår. De fleste av oss har lært det vi tror av andre. Vi tar oss lite tid til virkelig å granske Skriften slik berøerne gjorde det, for å finne ut om det virkelig har seg slik det er sagt.

Vi lever i en tid hvor det er viktig å gi troen et innhold som er fundamentert. Tro kan ikke være verken irrasjonell eller blind. «Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om det en ikke ser.» (Heb 11:1) Håp kommer fra et vitnesbyrd og overbevisning kommer fra en tilstrekkelig bevismengde. Vi står sterkere når vi har tygget og meditert på Ordet slik at det virkelig har tatt bolig i oss.

La oss derfor nære oss med Ordet og erfare at det holder. Vår himmelske Far gleder seg når barna kommer for å være sammen med Ham!