av Han var konge og hadde en høy status blant sitt folk. Så ble han minnet på hvor han kom fra. Kong Davids liv kan lære oss mye.
Salme 51 er nok en mange er kjent med. Den handler om et av Davids mørkeste kapitler hvor han har holdt seg hjemme fra krig og ser ut til å være disponert for at kjødets svakhet skal få herske.
David har allerede fartstid som konge. Han er en gift mann med familie. Likevel brenner det noe i ham som han ikke stagger, og som utspiller seg på en nesten ufattelig måte. Han har vist evne til å bøye seg for Gud og ydmyke seg ved tidligere anledninger, men denne gangen tar han det til ytterste konsekvens. Batseba blir gravid og løsningen er å få drept mannen, Urias, slik at David kan ta henne som ektefelle. Det David hadde gjort var ondt i Herrens øyne (2 Sam 12,9), men det virker nærmest som om David hadde til hensikt å leve videre uten å ta noe mer oppgjør med saken. Hvorfor kjente han ikke anger før profeten Natan kom og talte Herrens ord?
Kan det være at noen forutsetninger hadde blitt lagt som gjorde David blind for sine gjerninger?
Det finnes en jødisk tradisjon som åpner for muligheten at David selv ble unnfanget i en lignende situasjon. Slik David uttrykker seg i Salme 51 får vi inntrykk av at han beskriver noe som kan være en generasjonell svakhet.
Når profeten Samuel besøker Isai og ber om å få se sønnene hans, blir ikke David umiddelbart inkludert. Isai sier at han er den yngste, så dette kan ha vært en grunn. Det kan også ha vært en annen grunn.
I Salme 51 kjenner vi på Davids dype omvendelse som må ha kommet etter at Den hellige ånd virket gjennom profeten Natan. David tar fullt ansvar for sin synd og trygler om Guds nåde.
Salmens sjuende vers oversettes noe ulikt avhengig av hvem man spør.
Her er noen av disse, inkludert flere engelske oversettelser:
Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd. (NB88)
Ja, med skyld ble jeg født, med synd ble jeg til i mors liv. (NB 2024 NB 2011)
Ja, jeg kom til verden med skyld, med synd ble jeg til i mors liv. (NB 1978/85)
Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har undfanget mig i synd. (NB 1930)
Surely I was sinfull at birth, sinful from the time my mother conceived me. (NIV)
For I was born a sinner – yes, from the moment my mother conceived me. (NLT)
Indeed, I was guilty when I was born; I was sinful when my mother conceived me. (CSB)
Behold, I was shapen in iniquity; and in sin did my mother conceive me. (KJV)
Behold, I was brought forth in iniquity, And in sin my mother conceived me. (NASB95)
Lo, in iniquity I have been brought forth, And in sin doth my mother conceive me. (YLT)
Behold, I was brought forth in iniquity, and in sin did my mother conceive me. (RSV)
Ved å lese disse ulike oversettelsene kan man danne seg et bilde av i alle fall to ganske så ulike ideer. Den ene peker på at det er Davids synd det handler om, mens den andre peker på at det er Davids mors gjerninger det handler om. Ser vi på de hebraiske ordene som er brukt, får vi kanskje litt mer hjelp.
Fra hebraisk får vi disse kryptiske ordene i setningen:
hēn ḥûl ʿāôn ḥēṭ’ yāḥam ‘ēm yāḥam (grunnord, ikke grammatisk bøyde)
Ordet ḥûl oversettes vanligvis smerte, formet eller førte fram. Dette skjedde så i āôn, et ord som aller mest oversettes urett eller misgjerning. Det kan også oversettes perversitet eller fordervelse. Det er verdt å legge merke til at dette ikke er det hebraiske ordet som oversettes synd. Dette ordet følger nå. ḥēṭ’ kommer fra ḥāṭā’, ordet som vanligvis oversettes synd.
Det neste ordet er slett ikke det vanlige ordet som brukes når et barn blir unnfanget. yāḥam finner vi bare i ni vers i hele Skriften. I konteksten reproduksjon finner vi det brukt fire ganger da Jakob var kløktig og lot de sterke dyrene parre seg ved trauene. Bortsett fra dette ser det ut til at ordet bare brukes i Salme 51 med denne meningen. Ordet kan oversettes hete (varme) eller unnfange, men da indikeres det at konteksten er brunst eller dyrs seksuelle impulser. Ellers gjennom Skriften er det ordete hārâ som brukes når en kvinne blir gravid med barn.
Går vi like under overflaten på de ulike oversettelsene får vi dermed indikasjoner på at vi ikke har med en helt ordinær språklig fremstilling å gjøre. Sier David at det ikke var en ordinær situasjon han ble unnfanget i? Man skulle nesten tro det.
Kanskje gir det oss et hint om Davids åndelige arv. Noen før ham hadde åpnet døren til seksuell umoral og det ble en snare for ham. La oss minnes at barnet som ble unnfanget i Batsebas liv døde, men sønnen som David senere fikk med henne het Salomo. Dette er mannen med flere hustruer og konkubiner enn vi kan forestille oss.
Hva er det David gjør i Salme 51? Jo, han tar ansvar for sine gjerninger, for nå har han sett lyset. Ånden hadde virket gjennom profeten. Samtidig forteller han oss også at dette var en dør som allerede var åpnet inn i hans liv. Er dette riktig forstått, så var der en generasjonell misgjerning som preget ham. Vi må også forstå det slik at under den gamle pakt var ikke Ånden i menneskene på samme måte som i den nye pakt. Gjentatte offer skulle minne dem på det de bar på. At ting eskalerte er dermed ikke noen overraskelse, siden de ikke ble brutt på samme måte som ved Jesu blod og Åndens virke.
Kan dette være en grunn til av vi må se Davids liv i lys av hans samtid? Vi spør ofte hvordan Gud kunne ha behag i en slik mann, og svaret ligger vel i salmens avsluttende ord. Der sier David: «Offer for Gud er en sønderbrutt ånd. Et sønderbrutt og et sønderknust hjerte, vil du, Gud, ikke forkaste.» (Sal 51,19)
David ofret sitt liv foran Gud og det fant velbehag hos ham.
Selv om flere oversettelser virker veldig klare på at denne salmen bekrefter at mennesker er født syndere, er det god grunn til å stille spørsmål ved dette. Det vi ser er at David tar ansvar for egne gjerninger, men forteller oss at han ble unnfanget i sin mors synd, eller de misgjerningene hun gjorde. Dette er to tolkninger som ender med ganske så ulike teologiske syn.
Det vi vet at Gud selv har sagt om dette finner vi i Første Mosebok. Der sier han, «Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskets skyld, for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av.» (1. mos 8,32)
Selv tilbøyeligheter blir våre når vi handler på dem. Svakheter, fordervelse, påvirkning. Ja, alt dette kan virke som en plage som vi mener er årsaken. Davids liv vitner om en som forsto hvor ansvaret lå, og som tok det, selv hvor treg han enn var til å innse det. Gud gir ham vitnesbyrd om et hjerte som var mykt og til hans velbehag.
I dag lever vi med en pakt tilgjengelig som gir anledning til å ta oppgjør med disse tingene. Jesus har seiret over kreftene som fanger og i Ham har vi fått Ånden som gir kraft til å leve hellige liv med rene frukter. Hvis vi har vår egen Salme 51 kan vi nå vite at dørene fra fortiden kan lukkes og vi kan få renselse, bli hele og vokse inn i det nye livet i Kristus.
Takk for det!
