7. februar 2026

Hvor er identitet forankret?

Gjennom livets løp møter alle de store spørsmålene, noen ganger på fredfullt vis, andre ganger på mer dramatiske måter. Hvem er jeg? er et av disse. I spørsmålet ligger det en søken etter en solid referanse, kanskje noe absolutt?

Dersom vi ikke kommer til bunns i saken, vil vi alltid kjenne at noe mangler. Livssyn er måter å gi definisjon på. Da får man mer eller mindre tilfredsstillende beskrivelser av virkeligheten.

Den som har knyttet sin identitet til den mest grunnleggende sannheten er velsignet. Det som er åpenbart i dag er at en ufattelig stor mengde mennesker lever som små båter på et frådende hav. De kastes rundt av bølger og vind og er stadig i fare for å treffe skjær i sjøen. De har blitt fortalt så mye og er forvirret. Hvor finnes det ankerfeste? For noen oppleves jakten på identitet som å være på et hamsterhjul. Man har mistet kontrollen og trenger virkelig hjelp.

På alle samfunnets nivå finner vi disse identitetsjegerne. Det manifesteres på mange måter, men felles for alle er at det er en tomhet der det skulle være substans. Jakten fører til at tomheten må erstattes med noe.

Når vi mister alt, vil det vi sitter igjen med være bygget på vår identitet. Hvem er jeg? Det har ikke noe med våre gjerninger og talent å gjøre. For et ufødt barn har akkurat samme grunnleggende identitet som idrettsutøveren, den rike forretningsmannen eller den mektige herskeren. Identitet handler om noe som er identisk og noe som er identifiserbart. Det handler om likhet. Da snakker vi om grunnleggende ting.

All identitets absolutte utgangspunkt er mulig å finne. Det er mulig å finne fred i kaoset som herjer. Mange har funnet denne freden som istandsatte dem til virkelig å leve. Hvor?

Kilden til vår sanne identitet er et levende vesen. Jeg er den jeg er har han kalt seg. Kan det bli enklere? Skulle dette være sant til alle tider så har vi funnet frem! Vitnesbyrdet er overveldende, både gjennom historien og utallige vitnesbyrd. Det er kanskje et rart navn, men det beskriver en realitet.

Jeg er den jeg er har også gjort i stand en vei til befrielse fra falske identiteter. Denne veien ble åpenbart for 2000 år siden og beskrives slik: Jeg er den jeg er frelser, eller Jeg er den jeg er gjør hel igjen. Vi kjenner ham best som Jesus.

Uansett hvor du befinner deg i dag er det mulig å finne tilbake til din opprinnelige hensikt. Vender du deg til Jesus vil han føre deg inn på trygg grunn. Det vil bli det eneste ankerfestet som holder. Da slipper du å lete etter verdi i dine prestasjoner, ditt utseende, ditt navn eller andre steder. Han ber om din omvendelse, for det å holde fast i løgner er ikke forenlig med å leve i lyset.

Hva sier han da? Hva sier ankerfestet? Han har sagt at han er, men mer enn det har han også definert hvem han er. Han er trofast, barmhjertig, sannferdig og nådig. Han er god. Ja, det er han som har definert hva kjærlighet virkelig er.

På dette fundamentet har han skapt alt. Kronen på verket var mennesket. Til mennesket sa han; mitt bilde. Fordi han er kjærlighet vet vi at vi er elsket. Fordi det var kronen på verket vet vi at vi er verdifulle. Alt annet strømmer ut av dette. Du og jeg er elsket av Gud og verdifulle i hans øyne. Der begynner det, og der ender det.

Ikke gå glipp av en eneste dag til utenfor din hensikt! Vend deg til Gud og la han få gjenopprette livet. Løftet er at vi skal få være del av hans store hensikt til evig tid. Det er dette vi ble skapt for. Kom hjem!