Ingen er god nok

“Ingen er god nok til å regjere over en annen uten hans eller hennes samtykke.”

Den amerikanske presidenten Abraham Lincoln skal ha sagt disse ordene. Det ligger en enorm vekt i forståelsen av menneskets verdi i utsagnet. Når vi begynner å verdsette oss selv høyere enn andre ut fra posisjon, kunnskap, eller andre kriterier, faller den sanne frihetens bastioner for festningsverk som tar fanger og gjør slaver. De er ikke helter som bruker makt til å gjøre andre til sine undersåtter. Heltene gir sine egne liv som en erklæring av det uselviske som bekrefter ethvert menneskes iboende verdi.

Ikke noe menneske er gitt den autoritet å sette andres verdi. Vårt ansvar er å anerkjenne verdi fordi den er gitt av Skaperen. Det er så altfor lett å se bort fra historiens vitnesbyrd og la fantasier ødelegge oss. Da opphøyer vi oss selv og lar korrupsjonens frø vokse i våre hjerter.

Valget er alltid vårt, men det eneste riktige valget er å erkjenne at alle mennesker har lik verdi. Dermed er det et imperativ at mennesker som velges til å representere folket i myndighetens sfære, må være mennesker av karakter som ikke lar maktens potensiale korrumpere dem. I det øyeblikk man selger sin sjel er man en forræder, mot all sannhet, mot seg selv, mot andre og mot Skaperen selv. Historiens vitnesbyrd blir en nådeløs dommer over dem som ikke vandret i sannheten.

Må vi alle se nødvendigheten av denne erkjennelsen, og at gjensidige pakter krever tilregnelighet for alle som er involvert.

Det er bare en som er god, det er Gud.

Del dette innlegget: