Jubelåret 2020

Mars 2020: Verden er vitne til en rystelse av sjelden art. Mange er usikre. Manger er redde. Mange opplever at alt som var trygt forsvinner. Hva er det som skjer? Er vi vitne til en global epidemi, en såkalt pandemi på rent biologisk nivå, eller er det noe dypere som skjer? Usikkerheten virker å råde på alle samfunnsnivå.

Å komme under fryktens terror er forferdelig. Den som kommer seg over frykten og står fast uansett omstendigheter vinner seier. Siden media hovedsaklig bringer frykt og usikkerhet er det dette folket mates med. Barn og voksne er konstant utsatt for dette. Det er vanskelig å være objektiv når det gjelder usikre situasjoner. De færreste makter det. Ofte har vi personlige ting som påvirker synsvinkelen og farger presentasjonen. Vitende om at de fleste journalister i henhold til undersøkelser faller på det en kaller den liberale, eller venstresiden, politisk, finner vi at tankegodset generelt sett ikke er rotfestet i noe fundamentalt, men løsrevet og søkende. Dermed blir det lett at tidsånden får uttrykk. Der er det for tiden lite av substans.

Mange stiller spørsmål, men får ikke tilfredsstillende svar. Det skaper usikkerhet. I denne verden har vi ikke holdepunkter som gir den sikkerheten vi søker. Vi er skapt for å leve i samfunn med Skaperen. For å virkelig ha håp må vi ha noe som er mye større enn situasjonen vi er i.

Midt i rystelsene er det derfor essensielt at vi vender våre hjerter og med det våre daglige tanker til Gud. Det betyr for mange en alvorlig omvendelse, fordi vi har brukt våre liv til å dyrke andre guder eller sette vår lit til det som ikke er av Gud.

Vi skal gjennom en prøvelse. Det som avgjør hvordan du kommer ut er hvordan du går gjennom prøvelsen. For noen er dette eksamenstid, hvor det som allerede er etablert blir prøvd. For andre blir det en oppdagelse av at en ikke har noe av substans i livet, og alt oppleves som kaos og kollaps. Den som holder ut er den som har substans. Dermed blir det først en indre prøve som må bestås. Dersom den ikke bestås, må livets fokus flyttes fra det håpløse til det håpefulle. Det er bare skapelsens og Skriftens Gud som tilstrekkelig oppfyller alle kriterier til å være håpets kilde. Gjennom Jesus Kristus har Gud gjort en vei til forlikelse gjennom omvendelse og tilgivelse. Her ligger kjernen til jubileet, at vi skal få stige inn i livets sanne hensikt og dermed vår arv som sønner og døtre av den høyeste Gud.

Dette har svært så konkrete uttrykk når en begynner å lære Guds lov. Da finner en hvordan Gud ønsker å være vår støtte og kilde på områder som forvaltning, økonomi, familieliv, helse og ernæring, myndighet, alderdom, forsørgelse, utdanning og så mye annet. Der vi har satt vår lit til falsk lære vil vi kjenne tomhet og kollaps når disse prøves. Der vi har substans som står på Gud vil vi kjenne styrket hensikt. Prøvelsen renser oss og setter oss bedre på plass når vi responderer rett overfor Gud.

La oss dermed styrke oss i håpet om at Gud gjør noe i tiden vi lever i. Hans mål er å utrydde synd og urettferdighet. Han har sendt sin Sønn for at skaperverket skal frelses (helbredes).

Løft ditt hjerte, ditt ansikt, dine hender og din stemme til den gode Gud. Han skal igjen sette ting i stand. Nå er det renselse. Omvendelse og tilgivelse skal føre oss inn i nye løfter!