Når det totalitære griper inn

Når en vokser opp er det forventet at en i stadig større grad tar ansvar for eget liv og forvaltningen som følger. Slik er det også med familier, lokalsamfunn og nasjoner. Foran Gud skal vi alle svare for forvaltning. Dermed er det aldri en utvei å sette bort denne forvaltningen til andre. I Guds rike fungerer alt innenfra og ut. Det er dermed ikke et pålagt rike, men et rike av fri vilje. I kjærligheten ligger det at den har sin opprinnelse i individet. Dermed er det individets suverenitet i samfunnet som må beskyttes, slik at de kan skape familier og lokalsamfunn som fungerer basert på sannhet og samtykke (kjærlighet).

Foreldre som lever i sannhet har aldri et ønske om å oppdra sine barn til å bli avhengige av seg selv. De ønsker at barna skal lære å bli selvstendige og kunne bidra positivt i samfunnet og dermed bygge videre gjennom historie og generasjoner. Gud har skapt oss til å være slike som bygger, uansett kapasitet.

Gjennom gnostisisme og mye av gresk filosofi har også evangelikale tatt til seg tankegods som gjør denne verden til et sted en flykter fra. Det skjer en oppvåkning i dag, men mange lever med tanken om at vi forberedes kun til å dra bort herifra, ikke å se Guds rike komme. Dermed får mange andre filosofier fritt spillerom fordi Guds folk ikke taler sannhet på markedsplassen.

Vi har blitt forelsket i tanken om det påtvungne riket som i det ytre høres ut som Guds rike, men faktisk er den rake motsetning. Øvrighet, stat og myndighet har fått en rolle i samfunnet som det aldri var tiltenkt. Det som skjer er at maktsyke og svake mennesker flyter opp til toppen og misbruker makt gjennom totalitære politiske filosofier og egen karaktersvakhet. Vi har fremelsket det totalitære og står i dag foran en alvorlig situasjon, hvor disse læresetningene er ved å manifesteres på mye tydeligere måter i samfunnet.

Det snakkes stadig om å fjerne individets bestemmelsesrett på flere områder, både innen forbruk, helse, skole, reising og annet. Det finnes en del skremselsscenarioer som brukes for å argumentere for disse. De fleste av disse scenarioene kan enkelt punkteres ved å istandsette individ og lokalsamfunn, men dette skjer minimalt.

Dermed har vi fremtoget av totalitær tanke på mange områder. På markedsplassen, hvor innovasjon og entreprenørskap skal tjene samfunnet, har mange funnet måter å tjene seg selv på. Det fremmes en tanke om åpenhet og frihet, men bak det hele ser en tydelig en slags imperialisme og monopoltankegang. Penger har dessverre enorm makt over mange mennesker, også til den grad at mange politikere oppgir sin integritet for egen vinning. Mange følger også gruppekonsensus av frykt for å bli frosset ut. Disse dynamikkene er ikke til overraskelse for noen. Vi bærer alle disse svakhetene i vårt kjød. Skriften sier klart og tydelig at det er bare de som er forløst fra synd og mørke, i Jesus Kristus, som evner å leve over disse ødeleggende dynamikkene.

Skriften er også svært så tydelig på at Jesus skal legge alle disse totalitære kreftene under seg. I åndsrommet har han allerede vunnet seieren. Nå skal den virkes ut på jorden og i himmelrommet. I mørket renses våre motiver og tanker. Det er tid for Guds folk å vende seg (og omvende seg) til kongenes Konge med en brennende lidenskap. Han vil lede veg. Han er ikke en annen totalitær hersker. Nei, han regjerer et rike som er inne i oss. Dette må vi forstå i sin konsekvens i samfunnet. Da vil vi reise oss i mot alle filosofier som vil ta mennesker til fange.

Sosialisme og kommunisme har sin moderne far i Karl Marx. Historien vitner klart og tydelig om den nedrivningen av samfunnet som fulgte denne læren. Kinas undertrykkelse av sitt eget folk er et slikt totalitært uttrykk. Hitlers Tyskland likeså. Vi har sett det nylig fra Venezuelas fall. Cuba vitner om det. Mange afrikanske land har hatt lignende styre med diktatorer som ødelagte sine nasjoner.

I det moderne vesten ser vi sosialismens stadige fremgang. Mennesker underlegger seg stadig mer kontroll fordi de ikke vil ta ansvar. Det kan til tider virke som en post-dessert generasjon som opplever seg som så priviligert at de ikke vil gjøre noe som ikke har tilfredsstillelse i seg. Da står vi på samme sted som det romerske riket, med sitt brød og sirkus. Dette var også det som førte til fallet.

Skal vesten og andre nasjoner bli forløst, må vi reise oss og tale Guds rikes sak. Vi må bli forbedere som står på murene i alle slags former og uttrykk. Vi må ut på markedsplassen og tale Guds sak. Hans rike er ikke det minste lik det vi ser i dag.

Dermed må vi forkaste det totalitære og kjempe for å reise opp igjen vernet over nasjonene slik at mennesker igjen kan vokse i modenhet og innta sin arv, til ære for Gud.

Det er ikke tid for håpløshet. Det er tid for fødsel. Noe nytt er på gang og selv om det skapes gjennom gråt og smerte, så skal det skje. Guds rike skal innta jorden og helbredelse skal komme! Gi næring til håpet, ta steg i tro og stig inn der Gud leder deg!