Trett av å tenke

Skal du få en motor til å gå trengs det drivstoff som passer til motoren. Fyller du feil drivstoff går det galt.

Mange lever i en illusjorisk verden hvor de tror at alt kom fra ingenting. Skal vi i det hele tatt kunne bedømme noe slik ut fra egne forutsetninger, vil nær sagt alle ende opp med å leve inkonsekvent med dette. Får du et brev vil du alltid lure på hvem som er avsender. Det er ikke komplisert. Når selv vi kan spore intelligens, er det åpenbart at vi bor i et skaperverk, altså at det har en personlig opprinnelse. En må bevisst velge å tro noe annet fordi det er så innlysende.

Når vi så fortsetter i illusjonen, blir det å skulle tenke logisk slitsomt. Det er fordi vi slutter å ta ansvar. Den som tar ansvar vil naturlig nok søke sannhet, mens de uansvarlige vil unngå den.

Å skulle tenke uten å fylle tankene med sannhet fører til mange interne konflikter. Da kommer selvmotsigelser, løgner, irrasjonalitet, kompromiss og så mye mer. Da kjører vi motoren på feil drivstoff. Siden vi er moralske vesen, altså i stand til å ta verdivalg, er det mulig å velge bort det intelligente. Konsekvensen som følger er at noe annet får styre. For mange blir det lyster, begjær, gruppetilhørighet, konsensus eller frykt som får styre. Ingen av disse gjør individet i stand til å gjøre noe intelligent. Dermed har man med noe potensielt skadelig å gjøre.

Historien vitner om mange som valgte denne veien. Det åpenbart logiske og rasjonelle ble valgt bort og konsekvensene fulgte. Alle innser til slutt at mennesker uten styring over eget liv er en risiko i samfunnet, om enn ikke før noen stjeler dine egne eiendeler eller forsøker å ta ditt liv.

Altfor mange har gitt opp å tenke. De vil bare eksistere uten å ta ansvar. Det oppleves som for vanskelig å leve opp til forventningene. Dermed går mange rundt og baserer sine beslutninger på følelser. Disse er lettpåvirkelige og kan enkelt manipuleres. Bestikkelser eller bruk av frykt gjør jobben.

Dermed har mennesket blitt dekonstruert til et privilegert dyr, hvor andre passer på dyrehagen mens en selv går rundt og konsumerer.

Finnes det noe håp? Går det en vei ut av dette? Moderne psykologi og medisinering virker ikke å ha løst utfordringen. Dersom en fjerner ansvar vil en aldri få gjenopprettet noen som helst. Når åndelige og sjelelige utfordringer forsøkes løst på det rent materielle og biologiske kommer en ikke til bunns. All ære til dem som med oppriktig hensikt prøver, men det kan ikke lykkes fordi paradigmet er for begrenset.

Den eneste fortellingen som virkelig gir håp, er den som også forteller oss hvordan alt ble til. Der lærer vi at mennesket er unikt og skapt i lignelsen til vår Skaper. Han har gjort oss i stand til å leve i sannhet og hensikten er at vi skal regjere våre liv i kjærlighet. Det kalles indre selvstyre, eller selvkontroll. Nøkkelen til dette livet er å vandre i samfunn med Skaperen. Han er livets kraft som istandsetter oss. Dermed er vi ikke ment å fungere uten relasjon og livskraft. Det ender med død og ødeleggelse.

Skaperen har gjort en vei for alle som vendte seg bort fra Ham. Han gav sin eneste Sønn som en soning får alle våre misgjerninger. Vi bommet på målet og fordi feilen er relasjonell, trenger vi tilgivelse. Betaling fungerer ikke når relasjoner brytes. Da er det bare tilgivelse og forlikelse som virker. I forlikelse ligger det også at vi vender oss bort fra det som ødelagte relasjonen. Uten dette kan ikke noe bli gjenopprettet.

Dermed har vi et håp, i en person som har gjort en vei for oss. Denne personen er også Skaperens Sønn, og dermed i stand til å forlike mennesker med denne Skaperen. Sønnen la ned sitt eget liv og døde, for å vise hvordan Skaperens verden er. Det er en verden som ikke setter sitt eget først, men elsker ved å gi av seg selv. For å gjøre dette må man kunne fungere i sannhet, tenke logisk og handle på det. Alt dette blir mulig når relasjonen gjenopprettes.

Dermed er det håp for alle som har gitt opp. Alle som sliter med å tenke sannhet og leve i kjærligheten kan oppleve det som kalles frihet. Frihet er evnen til å elske slik Skaperen elsker.

Det går an å ta ansvar for eget liv. Det er mulig å tenke rene tanker. Skaperen har gjort en vei. Den går gjennom Sønnen! Rop ut til ham og han skal frelse deg fra dypet!