Når vi mister tro

Ser vi for lenge på det håpløse vil det til slutt innta vårt hjerte og våre tanker. Hver eneste dag må vi kjempe denne kampen, enten vi er en Jesu etterfølger eller ikke. Hvilken lære dominerer ditt liv? Er den håpefull eller er den håpløs? Finnes det en framtid verdt å leve for?

Mange nasjoner har åpnet opp sine åndelige dører for dødens krefter. Depresjon, drap av de ufødte barn, hat, egoisme, eutanasi, grådighet, de fører alle til død.

Evangeliet om Guds rike er så radikalt annerledes, ja det er mer enn en motpol til det vonde. Det er et paradigmeskifte hvor man fødes inn i en helt ny verden. Der finnes det håp, kjærlighet og kraft til liv, noe som ikke finnes i mørket. Der begynner vi å se hva som er sant, verdifullt, rettferdig og vist.

Når vi mister tro er bildet av Peter som går på vannet så radikalt enkelt. Se på Frelseren og rop om hjelp! Kan vi ikke det så er det fordi vi ikke vil. Da ønsker vi aldri vennskap med Gud og er overgitt mørket. Jesus er radikal i møte med håpløshet. Han løfter oss opp igjen og setter oss på trygg grunn.

Ikke bestem deg for å være håpløs. Vær ærlig med situasjonen, men vær også ærlig i ditt rop om hjelp. Han har lovet å komme deg til unnsetning. La ikke livet være et skuespill, men lev ditt eget. La maskene falle så du kan bli sett!

For Kristus i oss er vårt håp. Håpet om den herlighet vi lengter etter. Han skal ikke svikte oss. Selv i dødsskyggens dal er han med oss, når alt er som mørkest. Han er en sann medvandrer. Fornekt Ham ikke, men åpne opp for at Han er der og du vil til slutt erfare den sanne Gud, ikke bare fordi du trodde, men fordi Han virkelig er der!