Hvis ikke Herren er vår vokter

Vi kan være så naive. Ofte tenker vi at det er i egen styrke vi finner vårt vern. Jo, vi gjør det vi kan, men i den evige visdom ligger det at Gud selv er vårt eneste sanne vern. Dermed følger det at vi må vandre i sannhet som nasjon også. Når vi begynner å tenker av vår frelse ligger i egen kraft, har vi tatt de første stegene til fall. Skal vi være rustet militært? Selvfølgelig. David og hans hær viser at vi skal være beredt på alle fronter. Samtidig ligger det noe mye dypere i Davids tillit til at Gud var deres trygghet og den som gav dem seier. Krig er ikke Guds hensikt, men i krig er Gud også en medvandrer. Vold og smerte er alltid vondt, men Han som er Immanuel, vandrer gjennom alle livets prøvelser. I disse prøvelsene er spørsmålet alltid hvor vi har vår tillit. Israels mange kamper viser oss at tillit til Gud førte til seier, mens tillit til egen kraft ble til tap.

Vi har behov for omvendelse, og å proklamere hvem som er vårt vern. Om så fienden kommer like til våre grenser skal Gud være vårt vern. Når vi fornekter Gud vil konsekvensen alltid komme.

I alle samfunnets uttrykk må vi gjenopprette Guds herredømme og anerkjenne Ham som vår vokter. La oss stige inn i sannheten og erfare velsignelsen som følger. Synd og umoral hører ikke hjemme på denne jord. De skal utryddes og rettferdighetens rike skal gjenreises.