Misforstått menighet

Gud er nasjonenes Gud. Han er ikke en irrelevant Gud som ikke hører til i vår tid. For den som lærer å vandre på hans veier vil du finne at han er høyst relevant hvert eneste sekund av ditt liv.

I Norge har vi i stor grad forstått menigheten gjennom ordet kirke. Så har vi lært at kirke ikke skal blandes inn i resten av livet, fordi det har med religion og tro å gjøre. Dette er fruktene av den tidlige greske filosofi, hvor en i konsekvens endte opp med å dele skaperverket i to og kalle ideenes verden, eller det åndelige, for mer verdifullt, og det materielle, eller resten av skaperverket for mindre verdifullt.

Dette har gjort at for det fleste kristne har de aldri hatt plass til å uttrykke sitt åndelige liv noe annet sted enn i kirkesammenheng.

Dersom vi går tilbake til opprinnelsen, ser vi at hele skaperverket er Guds oppfinnelse. Flere steder taler Skriften tydelig om at Gud har en evig hensikt med det skapte. Han skal til og med gjenopprette det! Hvem skal så bo i dette gjenopprettede skaperverket? Jo, det er Guds folk.

Går vi tilbake til utgangspunktet, kan vi si at Adam og Eva var den opprinnelige Guds menighet. De var Guds folk, satt på jorden, til å råde over den. Fortsetter vi fortellingen, ser vi at Gud reiste opp et folk, en misjonærnasjon, som skulle forkynne Guds veier til hele verden. Israel ble kalt Guds menighet. Det var dermed hele samfunnsuttrykket som skulle være under Guds herredømme.

Det som skjer i Jesus Kristus og den nye pakten, er at vi får en ny identitet, hvor vi ikke lenger er barn av mørket, men lysets barn. Vi tas ut av ett moralsk kongerike og settes inn i et annet. Det handler ikke om å forlate verden vi lever i, men å forlate møkret vi engang vandret i. Dermed skal frelsen i Kristus forvandle alle våre livsuttrykk, hvor vi enn skulle fungere. Når hjertets konge byttes, må det ha konsekvens på alle uttrykk.

Guds menighet er alle dem som har gått fra mørket til lyset, gjennom Jesus Kristus. Det handler på ingen måte om institusjoner i samfunnet, men et levende legeme som har sin identitet i himmelen. Dermed skal misunnelse, løgn, begjær, tyveri, vold og urettferdighet ta slutt, og erstattes med, kjærlighet, sannhet, renhet, rettferdighet, driftighet og alt som kjennetegner Guds rike.

Jesus lærte oss å be “La ditt rike komme”. Han har kalt oss og han vil utruste oss. Menigheten har en uendelig mange uttrykk i samfunnet. Det er vår identitet som forandringsagent, hvor vi setter Gud først og gjennom det kan hans rike komme. Når vi vandrer på hans veier kan han velsigne vår gjerning!