Definisjonsmakt

Den som har muligheten til å sette rammen for en diskusjon sitter med enorm mulighet til å påvirke andre på godt og vondt. Får du lagt premissene for yttergrensene for hvor tanken kan vandre kan du både sette mennesker fri og fange dem.

På 1800-tallet levde to menn som var svært interessert i vitenskap. Disse var Louis Pasteur (1822 – 1895) og Pierre Jacques Antoine Béchamp (1816 – 1908). Pasteur er kjent for bakterieteorien som sier at sykdom er forårsaket av mikroorganismer. Béchamp ble sett på som en rival av Pasteur. Hans forståelse var at sykdom primært kom av at kroppens indre terreng var kompromittert. Disse to teoriene er vidt forskjellige paradigmer når det gjelder måten vi gjør vår tilnærming til helse og sykdom på.

Pasteurs tilnærming handler om å ødelegge mikroorganismene som forårsaker sykdom, ved bruk av antibakterielle eller antibiotiske midler. Béchamps tilnærming handler derimot om å fremme og promotere en sunn kropp med riktig ernæring. Den ene handler om å ta liv (antibiotisk) for å beskytte helse, mens den andre handler om å promotere liv (probiotisk) for å gjøre det samme.

Dermed ser vi at to filosofier eller tilnærminger kan bli polare syn som står imot hverandre. Pasteur endte opp med å bli den som kom seirende ut av denne rivaliseringen, og samfunnet har i stor grad vært preget av disse tankene siden den tid. Béchamps tanker har ofte blitt stemplet som alternative, altså ikke fullverdige.

Det er lett å gå i fellen å godta et paradigme bare fordi en er kulturellt oppfostret på det. Vårt ansvar er uansett å søke sannheten.

Skriften sier at kjærligheten til rikdom er roten til alt vondt. Det som skjedde med synet som Louis Pasteur fremmet var at det åpnet opp for en hel rekke innovative løsninger innen medisin og vaksinering, noe som også kunne patenteres for å sikre økonomisk gevinst. Når slike motiv blandes inn er det ikke alltid like lett å skille sannhet fra løgn. Dermed må vi selv granske disse løsningene mer nøye.

Béchamps syn fremmet mye mer av det som allerede var naturlig tilgjengelig fra Skaperen, altså løsninger som var allment tilgjengelige og ikke kunne eies av noen. Dette ga lite insentiv til forskning og utvikling. Dermed endte han opp som taperen.

Spørsmålet vi må stille oss er likevel om det ikke var noe som er i overensstemmelse med Skriften i det synet Béchamp fremmet. Det var noe positivt og håpefult i det, noe som gjorde at helse og sunnhet var allment tilgjengelig, ikke basert på hva noen få hadde eiendomsrett og råderett over.

Disse to synene har enorme konsekvenser på hvordan vi ser på forebyggende helse. Sykdom er i dag ofte et resultat av mangel på liv, mangel på næring og tilstedeværelse av en rekke giftstoffer.

En skulle forvente at vi hadde kommet mye lenger i å fremme helse enn det vi ser i dagens samfunn. Sykdom florerer på alle områder, både i ånd, sjel og legeme. Er det lov å spørre om det var feil vei som ble valgt?

Kan det være at det finnes et mye mer håpefullt og tilgjengelig perspektiv på sunnhet og helse enn det vår kultur har oppfostret oss i?