Umenneskelig byrde på barn

Vi tenker ofte at det er så fint at FN har gitt oss barnekonvensjonen. Og sannelig ligger det mye godt i den. Samtidig har vi gjennom dette også brutt opp familien. Barn har det ikke godt når familien ikke har det godt. Dermed må vi først verne om familien før vi kan verne om barnet. Familien er barnets primære sammenheng.

Når samfunnet blir barnesentrert har vi gått for langt. Barn er framtiden, men de må bygges opp på et fundament. Alt for å beskytte barn i sin oppvekst slik at de kan bli de de var skapt til å være i sin fylde. Samtidig må det settes i sammenheng. I dag har barnas rettigheter kommet ut av sammenheng. Vi har gjort dem veldig sårbare fordi de har blitt fjernet fra den trygge rammen. Siden familien har vært under enormt angrep i så lang tid har den blitt definert til noe upålitelig og ubrukelig. Dermed tenker vi at med alle de mulige familiekonstellasjonene vi har er det ikke mulig at det kan være rammen for å bygge trygge barn.

Slik var det aldri ment å være. Familien er solid definert både i Guds vesen og i Skriften. Det er destruktive krefter som har fått for mye plass til å omdefinere det gode. Vi må tilbake til Skriften og bygge våre familier på Guds sannhet. Dette er den sanne kampen vi står i. Når andre får defineringsmakt har vi et problem. Det finnes nemlig ikke noe annet historisk og praktisk dokumentert livssyn som bygger fungerende samfunn. Alt annet blir villedelse og eksperiment.

Når barna så må stå på egne ben og ta valg de aldri burde hatt i tankene engang, blir det en umenneskelig byrde de må bære. Vitenskapen og skriften er enige om at vår modenhetsalder er mye høyere enn både barne- og tenåringsalderen. Ser vi på forskning fra fremstående universiteter finner vi for eksempel at hjernens evne til logisk resonnement ikke er fullt utviklet før vi er 25 år gamle (1). Før denne tid, og da spesielt i de yngre årene baserer vi mye på følelser.

Dermed kan slutningene barn og tenåringer tar ikke helt og fullt baseres på logisk resonnement. Det er helt naturlig at vi vokser opp med foreldre og familie som hjelper oss å bygge fundament til livet. Autonomi er en farlig utopi om vi skal fjerne individets utvikling fra den trygge rammen en familie skal gi. Som familien går slik går barna. Ødelegger vi familien så ødelegger vi også barna.

Dermed må vi argumentere for å utruste og bygge familier. Ekteskap må bygges og utrustes sammen med at fedre og mødre også må styrkes i sin rolle. Skal vår nasjon ha en framtid må vi tilbake til Skriftens definisjon av samfunnets roller. Vi må bygge på noe som har substans. I dag leker vi med mange uprøvde ideer som ikke har fundament noe sted.

Det er tid for å velsigne våre barn og vår nasjon ved å bygge på Guds fundament. Der er det framtid og håp. Barnets sanne beskyttelse ligger i å ha sterke familier. Dette bærer historien vitnesbyrd om.

(1) https://www.urmc.rochester.edu/encyclopedia/content.aspx?ContentTypeID=1&ContentID=3051