Ja vi elsker dette landet

Selv om det vi kaller nasjonalsangen vår ikke er offisielt vedtatt, har den en historisk godkjennelse som et uttrykk for vårt folks sjel. De menneskene som grunnla vår nasjon skapte dette uttrykket. Når vi i dag ser tilbake på historien finner vi at vårt folk har en egen identitet, noe Gudgitt vi får forvalte. Nasjoner er Guds tanke, så intet annet vil holde dem sammen. Det er derfor viktig når vi kjemper kampen for nasjonene, at vi forstår hvem vi er. Det vi ser i dag er at mange ikke kjenner sin nasjonalidentitet og dermed står svake i vindene som blåser. Det finnes et enormt anti-nasjonalt sentiment hos mange både i Norge og andre steder.

Det ligger noe destruktivt i tanken om at vi alle vandrer mot en stor global entitet. Individet er i ferd med å forsvinne og dess mindre verdi individet har dess større blir behovet for å markere individualitet. Globalisme er for mennesket en hensiktsløs vandring mot selvutslettelse.

Nasjonalidentitet handler ikke om nasjonalisme. Nasjonalisme er selvforherligelse. Det finnes ikke noe ydmykt i dette. Innenfor grensene som er gitt vår nasjon finner vi mennesker som kjemper for og i mot Guds hensikter. Det handler ikke om etnisk tilhørighet, men om vi vandrer i sannhet eller ikke. Dermed kan ødeleggelsen av vår nasjon komme fra hvem som helst.

Menn og kvinner har kjempet for vår nasjon og dens frihet. Det finnes mennesker som vet å verdsette dette. Nasjonalsangen vår er er vitnesbyrd og en erklæring. Går vi til slutten på siste verset ser vi at den som bærer nasjonen i sitt hjerte også forstår når det er tid for å slå leir og kjempe sammen for frihet.

Utfordringen i dag er ny, men likevel den samme. Det handler fremdeles om livssyn og ideologi. Før var ideologiene ofte uttrykt gjennom geografisk definerte grupper. I dag har vi fått virtuelle samfunn hvor alt skjer i nettverk på tvers av historiske begrensninger. Søsken, familier og naboer kan være av helt motsatt mening. Kampen vi kjemper i dag er altså mye mer intern. Den er til tider voldelig, men ikke i på samme vis som før. Mennesket er slagmarken og fordi våre liv er et uttrykk for det vi tenker har det et mangfoldig uttrykk i samfunnet.

Siden nasjonalitet er Guds tanke må dette også være åndelig i essens. Vi kan derfor ikke definere nasjonalitet bare på grunnlag av ytre ting. Det handler altså om å bære noe dypere enn det rent empiriske. Da Israelerne forlot Egypt vet vi at det var egyptere som fulgte med dem. Fremmede har altså hatt en plass i nasjonen. Disse fremmede ble innlemmet i folket og vil ved design ha tatt med seg de Gudgitte gavene fra sin etniske tilhørighet. Videre ville de også ha visst at å følge Israel innebar å legge livet under den israelske tilhørighet. Dette betød lojalitet og vilje til å bære denne identiteten uansett omstendigheter. Med nasjonalitet følger det historie, kultur, uttrykk, retning, hensikt, språk, felles symboler og mer. Om et menneske ikke er villig til å legge sitt liv under disse vil han eller hun forbli en fremmed i landet og skal behandles deretter.

Alle verdens folk har migrert for å komme hvor de er i dag. Vi må innse at noe er etablert i verden som ikke var det tidligere. Noe har blitt skapt som ikke var. Når en stifter familie etableres noe som ikke var. Det vokser og utvikler seg. Slik er det også med nasjoner. Folkene har fått grenser rundt seg med den hensikt at de skal søke Gud og finne han.

Det er tid for å slå leir for Norge og mange nasjoner i verden. Ideologier er først og fremst lære fra åndskrefter. Dermed blir åndelig krigføring vesentlig for å gjenopprette Guds hensikt. Undervisning og disippelgjøring er like viktige. En myriade av krefter har tilgang til vårt folk gjennom virtuelle medier. Ideer kommer til oss fra alle kanter. Når vi ikke vet hvem vi er blir vi sårbare og et bytte for løgn.

Norge skal også vekkes opp igjen. Gud vil sende vekkelse til vår nasjon. Han har nemlig lovt sin Sønn at han skal få nasjonene i arv. Vil du være med?

La oss gå i bønn for Norge. La oss gå inn i Skriften og lære Guds veier, så kan vi gi dem videre til den oppvoksende generasjon. Vi trenger foreldre, lærere og skoler som igjen vil bygge nasjon. Den som gjør noe annet jobber i mot Guds hensikt.

La oss slå leir for Norge!

1.

Ja, vi elsker dette landet
som det stiger frem
furet, værbitt over vannet
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
og den saganatt som senker
drømme på vår jord.

2.

Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det land har malet
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talet
Roma midt imod!

3.

Bønder sine økser brynte
hvor en hær drog frem;
Tordenskjold langs kysten lynte
så den lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!

4.

Visstnok var vi ikke mange;
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!

5.

Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære –
og det gav forlig!

6.

Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret fór,
vi med undren mot ham hastet;
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nu vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!

7.

Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ud.
Alt hvad fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet
så vi vant vår rett.

8.

Ja, vi elsker dette landet
som det stiger frem
furet, værbitt over vannet
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.