Har nordmenn sluttet å ta ansvar?

Ofte tenker vi at det er fint når andre vil gjøre jobben vår. Det kan være greit nok det, men å utføre en jobb betyr ikke at ansvaret også overføres.

Ser vi på den tidlige menighets historie finner vi at de store apostlene og lederne hadde stor integritet og visdom, ofte så mye at de gikk sine nærmeste en høy gang. Det som skjedde bevitnes av historien. De fikk enorm autoritet fordi de også tok ansvar. Mange fulgte ikke deres eksempel men ble i stedet avhengige av disse lederne. Dermed ble det etablert institusjoner rundt disse menneskene.

Dette skjer også på andre samfunnsområder. Mennesker tar ansvar mens andre gir det fra seg uten å tenke gjennom hvorvidt det er riktig eller ei.

Det er ikke noe nytt historisk fenomen at nasjoner tas til fange gjennom konger, tyranner og deres like. Åndskreftene søker makt gjennom disse. Dette ble også sagt til Israel da de ville ha en konge som de andre folkene. Han ville gjøre slaver av dem.

Staten har blitt en slik konge over det norske folket. Gjennom vår historie har makt blitt gitt og tatt for å regjere over folket på en mengde områder. En stor mengde ressurser går med til å drive stat hellet enn å drive verdiskapning i samfunnet. Altfor ofte flyttes ansvar fra private og lokale initiativ inn under statens domene.

Siden så altfor få mennesker skjønner at staten har påtatt seg Guds rolle i våre daglige liv har vi bøyd oss for denne autoritet uten å stille spørsmål. Der en står i fare for at stat eller myndighet er både lovgiver, konge og dommer har en i prinsippet et diktatur. Disse tingene må vi være vare for siden tilgang til makt så lett styrker begjæret om mer.

Vi har story behov for å lære Guds veier og Skriftens sannheter. De vil forme vår tanke og samvittighet slik at vi lærer å skille det gode fra det onde.

Det handler ikke om å gjøre bort med våre myndigheter. De skal være en tjener som har sin rolle. Vi må huske at på historiens tidslinje kom individet først. Disse skapte samfunn og satte også mennesker til å tjene samfunnet. Over tid ble disse til institusjoner som ofte vokste og endte opp med å anta at makten var deres. Sannheten er at den er delegert fra samfunnet, ikke for å gjøre slaver av folket, men for å tjene dem slik at de kan leve livet i sin fylde. Hovedgrunnen til at vi har myndigheter i våre nasjoner er at vi lever i en verden med synd. Dette er også en av hovedgrunnene til at myndighetene må holdes tilregnelige av folket, ikke få blankofullmakt.

På alle livets områder må hver av oss se hvor vi trenger å ta mer ansvar. Det handler om å forvalte det domene og territoriet Gud har gitt oss. Når vi slutter å ta ansvar er det ingen som vil ha det ukomfortabelt, kanskje heller tvert i mot. Mennesker som ikke vil ta ansvar søker tilfredsstillelse og nytelse, heller enn å bære ansvar.

Det er også godt når det lokale fellesskapet tar ansvar sammen. Vi tenker så fort at staten må inn og gjøre noe. Kanskje er det viktigere at ting holdes lokalt. Ta en runde og evaluer hva lokale, gjennomsiktige og relasjonelle initiativ gir i forhold til sentraliserte store operasjoner. Hva er det vi skal her i livet uansett? Er målet å bli mer egoistisk og nytelsesorientert eller å bygge samfunn sammen hvor vi skaper reelle verdier.

Endringen må skje på alle nivå, men om ikke individ og familier, byggesteinene forandres får vi bare mer av det allerede har.