Hva er din arv?

Det er veldig tydelig at Gud vet han har gitt mennesket ufattelig potensiale, både til å reflektere seg selv og å forvalte det vi er gitt, enkeltvis og i fellesskap. Å vokse i modenhet og i fylde er noe som ligger Gud nært. Det ansvar Han selv har tatt når det gjelder frelsesverket er det absolutt ingen som har fortjent. Han jobber utrettelig for at alle mennesker skal komme til sannhets erkjennelse.

Gud har mye større tro på oss enn vi har selv. Det gjenspeiler at Han er Skaperen og vet hva Han tenkte. Mennesket ble satt til å råde over skaperverket, å forvalte, utvikle og velge kurs og retning. Dette var aldri ment å skje uavhengig fra Gud, men i så nær relasjon at Hans nærvær alltid var tilstede på jorden.

Selve jorden er et uttrykk for Guds godhet, visdom og omtanke. Gjennom den har han vist oss sin kjærlighet. Alt gir Gud ære. Mennesket er Guds tempel hvor hans nærvær får bo, som vist gjennom tabernaklet og Jerusalems tempel.

Etter Babels tårn ble Guds hensikter fremskyndet. Folk ble drevet utover jorden for å gjøre nettopp det Gud sa – bli mange og råde over jorden. I utgangspunktet var der ingen befaling om å samle seg i tette klynger, men å dra ut så Gud kunne være kilden til alt. Det skjer så altfor lett at mennesker stoler på egen styrke, og når mye slik tanke samles, blir det lett en avgud. I tillegg har vi åndsmakter som arbeider med å spre sin egen agenda og simpelthen stjele den tilbedelse Gud alene fortjener.

Så står vi her, i dagens verden, hvor noen har gitt en relativt god respons på forvaltningsmandatet, mens andre har fullstendig forkastet sitt potensiale. Noen nasjoner lever i overflod, mens andre lider og skusler bort det de har. Noen har relativ fred, mens andre opplever krig og forfølgelse. Noen må også flykte fra sin situasjon fordi barn og familie er truet på livet.

Midt opp i det hele må vi løfte opp denne sannheten som er lagt ned i vår eksistens. Nasjonene skal en gang bære sin herlighet foran Gud. Det handler jo om alt det Han har velsignet oss med, vårt potensiale og vårt land. Vi har dermed en oppgave i å hjelpe mennesker med å forstå sin arv. Den finnes ene og alene i Guds hensikt og den er reell. Vi kan ikke gi opp våre nasjoner selv om det blir tunge tider. Vi kan ikke la håpløshet trenge inn i våre hjerter om motgangen blir stor. Vi må være utholdende og gjøre rett.

Skulle du være en som har forlatt ditt land av ulike grunner, bruk litt tid på å reflektere rundt den evige verdien av ditt liv. Vi er ikke ment å nyte andres frukter uten å gi et bidrag selv. Dette er ikke Guds vei. Vi har Gudgitt potensiale. Lignelsen om talentene taler om dette. Den som jobber for å være en god forvalter blir belønnet, mens den som ikke gjør noe vil erfare at alt blir tatt bort. Hvor vi enn er og hva vi enn kan bidra med, er dette vårt potensiale. Husk også at når du gjør det du kan i tillit til at Gud vil gjøre det Han kan, så gjør Han nettopp det! Ikke skusle bort arven som er gitt deg. Om du gjør det vil den bli gitt til noen andre.